Innlegg

Linn Theres Reksten Nekkøy i spissen for Havbruksprosjektet!

Linn er nytilsett i Aksello som prosjektleiar. Ho kjem frå øya Nekkøy utanfor Florø, men har dei siste fire åra budd i Bergen og studert ved universitetet. Derifrå har ho blant anna med seg ein Bachelor i Pedagogikk og ein i Administrasjon og organisasjonsvitskap. Gjennom studiemiljøet i Bergen vart ho introdusert for Youngfish som ho synes er en spennande organisasjon som har gitt mykje fagleg påfyll om havbruksnæringa. Samstundes har ho mønstra av og på det lokale kystnot fartøyet M/S Bluefin som fiskar. Gjennom dette arbeidet har ho danna seg fleire erfaringar innan fiskerinæringa. Ho har blant anna vore med på å tilrettelegge for makrellstørjeprosjektet for fartøyet i 2017. Gjennom dette arbeidet fekk ho blant anna være med den norske delegasjonen på ICCAT møte i Marokko. Elles har ho og bakgrunn frå jobb og studiar i New York.

«Etter å ha budd vekke så ser eg at det har våre ei spennande utvikling innan dei ulike næringane her heime, og eg synes det er kjekt å flytte heim i ei slik tid.» No har ho tatt med seg fosterkatten, Tuva og flytta i Norddalsfjorden med sambuaren, som er derfrå.

Linn brenn oppriktig for dei ulike næringane som tar i bruk havet. «Det blir vel kanskje slik når man er oppvaksen i fjæra» seier Linn med eit smil. Ho gler seg til å få leie prosjektet på vegne av næringa. Dette er eit samarbeidsprosjekt mellom ulike aktørar i havbruksnæringa for auka verdiskaping og sysselsetting i regionen.

Det kjem til å bli veldig spennande og eg gler meg til å lære mykje nytt! Eg har hamna midt i ei klynge med utruleg dyktige menneskjer, både i Aksello-teamet og i prosjektgruppa. Eg trur at prosjektet har eit enormt potensial og eg trur at min kombinasjon av praktisk erfaring, teori og interesse kan komme til nytte for prosjektet. Florø og regionen sit med høgt kompetente menneskjer og bedrifter, og eg gler meg til å snakke fram næringa, seier Linn.

Dagleg leiar i Aksello, Lone Bareksten, seier at det har teke tid å finne den rette kandidaten, men når Linn no er på plass ser ho at dei har funne ei med fisk i blodet. «Eg er overtydd om at Linn er den rette personen til å leie Havbruksprosjektet!»

 

Havbruk er ei næring som har utvikla seg over tid og har blitt ei av dei viktigaste næringane for landet og vår region. Det finnes mange kompetente aktørar, likevel ser vi eit behov for meir samarbeid og synergiar mellom dei ulike aktørane i næringa, utdanning og forvaltning. 

Etter ei tid med planlegging er Havbruksprosjektet no etablert. Linn Nekkøy er tilsett som prosjektleiarar, og ei prosjektgruppe er etablert. Den består av:

  • Elin Tveit Sveen, Marø Havbruk.
  • Halvar Hovland, Havlandet Marin Yngel.
  • Tor-Erik Røynesdal, Cargill/Ewos.
  • Frode Hovland, Sogn og Fjordane fylkeskommune.
  • Solveg Willis, Pixelwerk.
  • Ingrid Kassen, Norwell.
  • Øyvind Østrem, Høgskulen på Vestlandet.
  • Arne Olsen, Aksello.

Havbruksprosjektet er støtta økonomisk av Flora kommune, Sparebankstiftinga Sogn og Fjordane og Sogn og Fjordane fylkeskommune. No er forprosjektet i gang. Prosjektet si langsiktige målsetting vil være å auke verdiskaping og sysselsetting innan havbruksektoren i regionen. Næringa gjer i dag mykje bra, men man kan blir betre på å skape tydlege synergiar og gjere næringsklynga i regionen kjend. Samstundes kan ein utvikle seg på områder som: 

  • Rekruttering av kompetanse og personell
  • Vidareforedling
  • Innovasjon, forsking og utvikling
  • Logistikkløysingar
  • Nye artar innan akvakultur
  • Nye råvare-kjelder
  • Nye/betre utdanningar og studiar, og fleire studentar
  • Globalisering
  • Kanskje blir det samlokalisering av mange i eit «Laksens hus»? 
  • og meir?

Framover blir det eit fokus på å velge kva for satsingsområde som næringa ønskjer å fokusere på.

–  For kvar einaste gode idé og prosjekt er det ein ting som er essensielt, og det er det første møtet: møtet mellom enkeltindivid. Det er mykje fantastisk som kan skje etter det.

Dette sitatet frå direktør Jan Olav Baarøy frå Fredskorpset runda torsdagens første møte, den månadlege samlinga hos Aksello, der dei frammøtte fekk bli betre kjend med Fredskorpset, Ungdomsbedrifta Green Plastic UB, den lokale og globale aktøren Norwell og inkubatorbedrifta Nekst.

Frukostsamling | Aksello
Elevane frå Green Plastic UB.

Green Plastic UB – status og vegen vidare

Ungdomsbedrifta Green Plastic UB, som nyleg deltok på NM for Ungdomsbedrifter nominert i kategorien sosialt entreprenørskap, heldt det første innlegget. Tre elevar frå Florø Vidaregåande skule, Njål Eliassen, Martin Ulsten og Viljar Ødelien, starta med å fortelje kva som inspirerte dei til å ta fatt på det enorme miljøproblemet med plast. Inspirasjonskjelda var prosjektet Precious Plastic, starta av nederlendaren Dave Hakkens, som fritt deler kunnskap og verktøy på nett som skal setje ein stopper for plastforureining. Der fann elevane mellom anna teikningar på to maskiner som dei har fått konstruert for å gjenvinne plast til ulike produkt, til dømes mobildeksel. Gode prosjekt kan, slik dei demonstrerer, også oppstå i møte med andre idéar og føre til positive ringverknader og arbeidsplassar andre stader, i India og Nkhotakhota i Malawi, der dei er involvert i samarbeidsprosjektet Green Plastic Nkotakhota.

Frukostsamling | Aksello
Ingrid Kassen, Norwell.

Norwell AS – lokal aktør i ei global verd

Administrerande direktør Ingrid Kassen frå eksportselskapet Norwell snakka om deira tette samarbeid med lokale oppdretterar og slakteri/pakkestasjonar for å møte krava til den internasjonale marknaden. Selskapet omset årleg ca. 25 000 tonn laks til ein verdi på ca. 1,2 milliardar kroner. I presentasjonen av bedrifta, kunne ho også avsløre at dei jobbar med spennande utviklingsprosjekt i kjølvatnet av marknadsendringar og nye, meir effektive maskiner for foredling av laks.

Frukostsamling | Aksello
Martin Ramsdal, Nekst.

Nekst AS – milepæl nådd og vegen vidare

 

Dette er på ingen måte ei månelanding, men det vi gjer er å ta i bruk teknologi på nye måtar.

– Martin Ramsdal

Det er gjerne ikkje ei månelanding for Nekst, men likevel eit stort steg for inkubatorbedrifta då dei endeleg fekk svar frå Fiskeridirektoratet om at søknaden deira for sjømerdar i Solund Kommune har komme gjennom nålauge. Partnar Martin Ramsdal hadde gleda av å fortelje meir om den gode nyheita på Frukostsamlinga i dag og gjekk nærmare innpå korleis sjømerdane skal fungere i praksis og saman med landanlegget planlagt på Botnastranda i Florø. Om prosjektet vert realisert slik dei planlegg med 16 konsesjonar, vil det bidra til 100 nye arbeidsplassar i fylket.

Frukostsamling | Aksello
Jan Olav Baarøy, Fredskorpset.

Fredskorpset – på lag med næringslivet

Ny direktør i Fredskorpset, Jan Olav Baarøy, tok turen frå Førde for å presentere «vår nye nabo» og korleis dei ynskjer å spele på lag med næringslivet. Dette gjer dei mellom anna gjennom å gi økonomisk støtte til utveksling mellom bedrifter i Norge og andre land i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Fredskorpset ser at denne forma for kompetansedeling er veldig nyttig og lærerik for bedriftene, og oppfordra om å ta kontakt med dei om ein ynskjer å søkje om tilskot. Meir info om støtte til utveksling her.

Frukostsamling | Aksello
Jørgen Berg, Innovasjon Norge.

Ordet Fritt

Jørgen Berg frå Innovasjon Norge informerte om at Innovasjon Norge no gir tilskot til pilot og demonstrasjon for framtida sine havbaserte løysingar. Meir info om tilskotet og søknadsprosessen her. 

Neste Frukostmøte

Neste Frukostmøte vert torsdag 7. juni. Om du har forslag til tema og foredragshaldarar, så høyrer vi gjerne frå deg. Kontakt arne@aksello.no.

 

Ynskjer du invitasjon til vår neste Frukostsamling?

Meld deg på nyhendebrevet til Aksello her.

 

Etter at petroleumsnæringa gjekk inn i rolegare farvatn har dei marine næringane blitt eit viktig satsingsområde for nyskaping og næringsutvikling. Det er ikkje utan grunn at den blå åkeren har blitt kalla for den nye olja, og at der er optimisme å finne merker vi også her hos oss i Aksello. Både gjennom førstelinjetenesta og inkubatoren vår kjem mange nye idear og prosjekt som rører seg i havrommet.

Dette viser vi gjennom artikkelserien: “Havrommet”. Den tek mellom anna for seg spennande startups, interessante tema som forsking og utvikling innan akvakultur, og sentrale spørsmål som “Kva skjer med Pelagia-anlegget?”.

I denne utgåva av Havrommet får du bli betre kjend med pre-inkubasjonsbedrifta Bulandet Miljøfisk som har fått konsesjon for sitt landbaserte oppdrettsanlegg på Bulandet. Anlegget tek omsyn til både utslepp og fiskevelferd, og vil vere med på å skape verdi for mange andre aktørar i havbruksnæringa.

 

Bulandet Miljøfisk

Bulandet Miljøfisk er ikkje aleine om å vere eit landbasert oppdrettsanlegg i Norge, men ingeniør Oddmund Storesund, grunneigar Anne Margrete Grepstad og prosjektleiar Ola Sveen vil gjere det på ein måte som ingen andre har prøvd før.

Anlegget dei planlegg skal vere integrert i den unike geografien på Bulandet. Der skal sjøvatn bli pumpa inn frå nordsida av øya, og ført gjennom eit oppdrettsanlegg som ligg lavt over havflata, og 6-7 meter under havnivå i botn. På den måten blir energiforbruket redusert og inngrepet i naturen minst synleg.

Anlegget vil fungere slik at det grove slammet blir tatt ut etter sedimentering i kar, og resten av vatnet blir filtrert før det går vidare til ein reinsehage. Dette vatnet inneheld mange næringsstoffer som algar og tare kan nyttegjere seg av. Slammet som vert samla opp kan bli brukt i produksjon av biogass, forklarar Sveen.

 

Verdi for mange

Å bruke taren og algen på denne måten er ny, og Bulandet Miljøfisk ser også andre verdiar i taren som kan bli brukt som proteinkjelde i produksjon av fiskefôr. Samstundes kan innovasjonsarbeidet som blir lagt ned i utviklinga av anlegget ha verdi i andre samanhengar, til dømes for lukka anlegg i sjø og for andre gruntvassområde langs kysten.

Prosjektleiar Ola Sveen

Prosjektleiar Ola Sveen

Anlegget løyser forhåpentlegvis nokon av utfordringane til oppdrettsnæringa, som ustabile forhold ved straum og ujevnt innhald av oksygen. Denne typen anlegg vil også unngå problem med lakselus og rømming, fortel Sveen.

I framtida ser han for seg anlegget i Bulandet som ein produsent av førsteklasses laks og aure.

I denne type oppdrett vil vi lage en fisk som også skal være sterk mot sjukdom og andre problem oppdrettsnæringa slit med. Vår fisk vil få konstant mykje bevegelse og trim, og det er alltid av det gode, også når det gjeld laksefisk.

 

Konsesjon og kapital

I september i år fekk bedrifta tildelt fem konsesjoner med løyve til å produsere ca. 5000 tonn med laks og aure i året.

Prosessen med å få konsesjon tok eit godt år og det er nokolunde det som er normalt for ein slik søknad. Hos Fylkesmannen er det fokus på utslepp og her må ein dokumentere nøyaktig korleis dette vert handtert. Vi tek ut avløpsslammet og fekk den delen godkjent. Mattilsynet har sterkt fokus på blant anna fiskevelferd. Ved å etablere samarbeid med forskarar hos NOFIMA, som vil følgje opp korleis fiskevelferda utviklar seg etter kvart som tettleiken stig i anlegget, fekk vi også løyve frå Mattilsynet, utdjupar han.

Tildeling av konsesjon var avgjerande for at Bulandet Miljøfisk kunne arbeide vidare med prosjektet, og no jobbar dei med å få kapitalen på plass.   

Vi arbeider no med å få tilstrekkeleg kapital inn i selskapet og lage ein finansieringsplan som både banker og Innovasjon Norge får tillit til. Vi har fått deler av finansieringa på plass, men dette er en kabal vi vil bruke litt tid på, seier Sveen.

Når kabelen er lagt, kan bygginga begynne. Bulandet Miljøfisk håper på byggestart i vinter eller til vår/forsommar etter hekkesesongen i juni. Og når anlegget er klart og i full drift vil det vere med på å skape 10 nye arbeidsplassar i Bulandet.

 

Fleire artiklar i Havrommet-serien:

FjordAlg under mikroskopet

Vil kjempe blant dei store aktørane

– Eg møter ikkje lenger skeptikarar 

Vil løyse utfordringane til oppdrettsnæringa

Ser nye moglegheiter i taren