Etter at petroleumsnæringa gjekk inn i rolegare farvatn har dei marine næringane blitt eit viktig satsingsområde for nyskaping og næringsutvikling. Det er ikkje utan grunn at den blå åkeren har blitt kalla for den nye olja, og at der er optimisme å finne merker vi også her hos oss i Aksello. Både gjennom førstelinjetenesta og inkubatoren vår kjem mange nye idear og prosjekt som rører seg i havrommet.

Dette viser vi gjennom artikkelserien: “Havrommet”. Den tek mellom anna for seg spennande startups, interessante tema som forsking og utvikling innan akvakultur, og sentrale spørsmål som “Kva skjer med Pelagia-anlegget?”.

I denne utgåva av Havrommet får du bli betre kjend med pre-inkubasjonsbedrifta Bulandet Miljøfisk som har fått konsesjon for sitt landbaserte oppdrettsanlegg på Bulandet. Anlegget tek omsyn til både utslepp og fiskevelferd, og vil vere med på å skape verdi for mange andre aktørar i havbruksnæringa.

 

Bulandet Miljøfisk

Bulandet Miljøfisk er ikkje aleine om å vere eit landbasert oppdrettsanlegg i Norge, men ingeniør Oddmund Storesund, grunneigar Anne Margrete Grepstad og prosjektleiar Ola Sveen vil gjere det på ein måte som ingen andre har prøvd før.

Anlegget dei planlegg skal vere integrert i den unike geografien på Bulandet. Der skal sjøvatn bli pumpa inn frå nordsida av øya, og ført gjennom eit oppdrettsanlegg som ligg lavt over havflata, og 6-7 meter under havnivå i botn. På den måten blir energiforbruket redusert og inngrepet i naturen minst synleg.

Anlegget vil fungere slik at det grove slammet blir tatt ut etter sedimentering i kar, og resten av vatnet blir filtrert før det går vidare til ein reinsehage. Dette vatnet inneheld mange næringsstoffer som algar og tare kan nyttegjere seg av. Slammet som vert samla opp kan bli brukt i produksjon av biogass, forklarar Sveen.

 

Verdi for mange

Å bruke taren og algen på denne måten er ny, og Bulandet Miljøfisk ser også andre verdiar i taren som kan bli brukt som proteinkjelde i produksjon av fiskefôr. Samstundes kan innovasjonsarbeidet som blir lagt ned i utviklinga av anlegget ha verdi i andre samanhengar, til dømes for lukka anlegg i sjø og for andre gruntvassområde langs kysten.

Prosjektleiar Ola Sveen

Prosjektleiar Ola Sveen

Anlegget løyser forhåpentlegvis nokon av utfordringane til oppdrettsnæringa, som ustabile forhold ved straum og ujevnt innhald av oksygen. Denne typen anlegg vil også unngå problem med lakselus og rømming, fortel Sveen.

I framtida ser han for seg anlegget i Bulandet som ein produsent av førsteklasses laks og aure.

I denne type oppdrett vil vi lage en fisk som også skal være sterk mot sjukdom og andre problem oppdrettsnæringa slit med. Vår fisk vil få konstant mykje bevegelse og trim, og det er alltid av det gode, også når det gjeld laksefisk.

 

Konsesjon og kapital

I september i år fekk bedrifta tildelt fem konsesjoner med løyve til å produsere ca. 5000 tonn med laks og aure i året.

Prosessen med å få konsesjon tok eit godt år og det er nokolunde det som er normalt for ein slik søknad. Hos Fylkesmannen er det fokus på utslepp og her må ein dokumentere nøyaktig korleis dette vert handtert. Vi tek ut avløpsslammet og fekk den delen godkjent. Mattilsynet har sterkt fokus på blant anna fiskevelferd. Ved å etablere samarbeid med forskarar hos NOFIMA, som vil følgje opp korleis fiskevelferda utviklar seg etter kvart som tettleiken stig i anlegget, fekk vi også løyve frå Mattilsynet, utdjupar han.

Tildeling av konsesjon var avgjerande for at Bulandet Miljøfisk kunne arbeide vidare med prosjektet, og no jobbar dei med å få kapitalen på plass.   

Vi arbeider no med å få tilstrekkeleg kapital inn i selskapet og lage ein finansieringsplan som både banker og Innovasjon Norge får tillit til. Vi har fått deler av finansieringa på plass, men dette er en kabal vi vil bruke litt tid på, seier Sveen.

Når kabelen er lagt, kan bygginga begynne. Bulandet Miljøfisk håper på byggestart i vinter eller til vår/forsommar etter hekkesesongen i juni. Og når anlegget er klart og i full drift vil det vere med på å skape 10 nye arbeidsplassar i Bulandet.

 

Fleire artiklar i Havrommet-serien:

FjordAlg under mikroskopet

Vil kjempe blant dei store aktørane

– Eg møter ikkje lenger skeptikarar 

Vil løyse utfordringane til oppdrettsnæringa

Ser nye moglegheiter i taren

 

 

Etter at petroleumsnæringa gjekk inn i rolegare farvatn har dei marine næringane blitt eit viktig satsingsområde for nyskaping og næringsutvikling. Det er ikkje utan grunn at den blå åkeren har blitt kalla for den nye olja, og at der er optimisme å finne merker vi også her hos oss i Aksello. Både gjennom førstelinjetenesta og inkubatoren vår kjem mange nye idear og prosjekt som rører seg i havrommet.

Dette viser vi gjennom artikkelserien: “Havrommet”. Den tek mellom anna for seg spennande startups, interessante tema som forsking og utvikling innan akvakultur, og sentrale spørsmål som “Kva skjer med Pelagia-anlegget?”. I denne artikkelen er det FjordAlg AS og mikroalgar som er under mikroskopet.

FjordAlg AS

FjordAlg AS er blant dei nyaste inkubatorbedriftene til Aksello. Gabriel Ossenkamp er gründeren bak bedrifta, og han er utdanna kjemikar med bakgrunn i industriell produksjon og omarbeiding av naturprodukt. Han etablerte bedrifta i november 2016, og FjordAlg er eit av få selskap i Norge som produserer mikroalgar.

Mikroalgar er ein del av det «grøne skiftet» og ein utømmeleg ressurs. I motsetning til fossile stoff som vi graver opp, fortsett mikroalgar å vekse så lenge dei får lys og næring. Metoden FjordAlg brukar har lågare investering- og driftskostnader enn tradisjonell dyrking av mikroalgar, og er med på å skape eit gunstigare vekstmiljø for dei mikroskopiske plantane som vi ikkje kan sjå med det blotte auge.

Ein reinare alge 

FjordAlg brukar ein innovativ fotobioreaktor til å produserer mikroalgar i eit lukka system på land. På denne måten unngår dei mange av dei utfordringane som andre algeprodusentar får med forureining av opne dammar og innsjøar. Den siste tida har media retta søkelyset mot farlege toksinar i kosttilskot som inneheld kontaminerte algar.

Dette vil ikkje vere eit problem for FjordAlg då algen vår er produsert i eit lukka og kontrollert miljø, understrekar Ossenkamp.

Algetypane som bedrifta produserer er Spirulina og naturleg astaxanthin.

Denne forma for astaxanthin vil vere ein viktig ingrediens i kosttilskot, og eit naturleg alternativ til syntetisk astaxanthin som i dag blir nytta i laksefôr for å sikre at laksen får sin rosa farge, forklarar Ossenkamp.

I følge forsking har naturleg astaxanthin positiv effekt på fiskehelsa. Samstundes får dei som et fisk eit betre produkt med færre tilsetningar.

Det er godt dokumentert at astaxanthin frå mikroalgar har ein positiv effekt på helsa vår. Den gjer mellom anna mykje godt for muskel og ledd, synet, huda, både kosmetisk og som vern mot sola. Den har også sterk antiinflammatorisk effekt som er gunstig både for immun- og hjerte/kar-systemet, utdjupar han.

Mikroalgar: Slik ser mikroalgane som Ossenkamp jobber med ut under mikroskopet. Det raude i midten på venstre bilde er astaxanthin og til høgre ser ein spirulina-algane.

Verdiskaping i oppdrettsnæringa

I tillegg til å bidra til berekraftig produksjon av mikroalgar, vil FjordAlg også vere med på verdiskaping i oppdrettsnæringa.

– Produktet vårt er ikkje berre aktuelt for lakseoppdrett, men også andre aktørar som produserer til dømes berggylte, kveite eller torsk. Desse fiskesortane må ha alge i fôret i ein tidleg fase, og kan dra nytte av naturleg astaxanthin, seier Ossenkamp.

FjordAlg ønskjer difor å skape synergiar saman med andre aktørar som vil produsere ein premium fisk.

Sunnare energidrikke med Svelgen-spirulina 

– Vi ser også på moglegheiter for å bruke algar i produkt til menneske. Spirulina kan ein til dømes bruke i energidrikk og liknande. Vi har spennande kundekontaktar innanfor dette feltet, men vil gjerne ha kontakt med andre som vil prøve noko nytt innanfor desse marknadane, oppfordrar han.

Spirulina er mykje brukt i såkalla supermat og er rik på vitamin og mineral. Ein av dei spennande kundane til FjordAlg er Norwegian Energy som har laga ein naturleg energidrikk som ein kan få kjøpt hos alle Circle K-stasjoner i Norge.

– Dette er ein forbetra versjon med litt Spirulina frå Svelgen som spissar det produktet i konkurransen mot sukkerhaldig energidrikk med ulike tilsetningar, annonserer han.

Framtidig algefabrikk

Foreløpig produserer Ossenkamp mikroalgane i eit pilotanlegg heime i hagen i Villabakken i Svelgen, men gründeren håpar å starte produksjon i ein eigen algefabrikk i nær framtid. For sjølv om bedrifta ikkje har vore i inkubatoren så lenge, er den allereie godt i gong med å sikre finansiering til prosjektet. FjordAlg har mellom anna mottatt etableringstilskot frå Innovasjon Norge og Sparebanken Vest sitt Næringsfond.

–  Når all kapitalen er på plass, blir det neste å finne lokale i Flora eller Bremanger, avsluttar han optimistisk.

Norwegian Energy: Det første produktet med fersk spirulina frå Svelgen er no ute på marknaden.
Norwegian Energy: Det første produktet med fersk spirulina frå Svelgen er no ute på marknaden.